Fritid :)

Nå nærmer det seg slutten på min lille ferie. Jeg har nå hatt fri i fem hele dager, og det merkes på både kropp og sjel at det nok er litt for lenge siden sist. Jeg har gjort mitt beste for å fylle dagene med gode opplevelser, og det har gått aldeles strålende :)

Fredagen gikk mest med til stell av smådyrene her hjemme, da et nytt kull kom til verden dagen før. Fire nye marsvinbarn fra ei nybakt mamma, sunne og friske alle sammen denne gangen også! Så nå er det altså totalt elve små mirakler nede på dyrerommet, fordelt på to kull. Det er litt jobb med så mange små, da alle skal håndteres hver dag, veies og taes bilder av under utviklingen- i tillegg til vanlig stell som fôring og rengjøring. Men å begynne med marsvinavl må være noe av det mest givende jeg har gjort; det varmer så godt i hjertet å se de små komme til verden - så vakre og unike de er - og se dem vokse opp og utvikle personlighet mens man tar vare på de etter alle kunstens regler og med all den kjærlighet man har å gi.

Når lørdagen kom bar det til fjells- endelig! Vi pakket sakene og handlet inn litt god mat, før vi vendte snuta oppover litt utpå dagen. Jeg var så heldig å få tilbud om å låne ei koselig hytte på stølen 'Berg' og da kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg, spesielt siden det er nettopp der hesten min går på beite sammen med åtte andre hester. Per Harald fikk æren av å kjøre (som vanlig), og Sunniva (Susa), Ask og meg selv fulgte med blandt all bagasjen. Været på fjellet var fint og vi innstallerte oss kjapt på hytta. Ask var tydelig glad når han hoppet ut av bilen og så hvor vi hadde havnet, han vet at her oppe venter frihet og oppmerksomhet! For min del var det ikke bare godt å komme til fjells, men enda bedre å være nær Go'Jenta som jeg har sett så alt for lite i sommer... Med alt stresset som har vært i forbindelse med flyttingen av butikken og alt som fulgte, har jeg alt for sjelden kunnet reise opp til henne - og jeg har ikke ridd henne i det hele tatt på ca 1 måned :( Men nå kom endelig muligheten, så det varte ikke lenge før jeg pusset henne grundig og salte opp. Med tanke på at vi begge hadde hatt 'fri' i en måned, og hun hadde løse sko, ble det bare litt forsiktig ridning på jordet like ved. Frøkna har nok lagt på seg litt, og var stiv og tung - men samtidig full av deilig overskuddsenergi som hun trengte å få ut. Vi tok det pent og jeg bare nøyt følelsen av å i sitte i salen igjen, kjenne musklene til hesten som buldrer under meg og høre hovene slå i jorda mens hun behersker seg så godt hun kan på myk kontakt med bittet. Håper det ikke blir så lenge til neste gang... :)

Senere samme kveld ble det komponert 'Gia-taco' og satt på film (ja, jammen- flatskjerm på hytta liksom!) og plutselig fikk vi besøk av vår alles kjære Velaug også (Fabian var også med, men likte ikke Ask noe særlig....)! Vi skravla til godt ut på natten og innså etterhvert at det var på tide å følge damen hjem. Ca. kl 02.30 var vi klare for å gå ut i natten. Det var fullmåne og litt overskyet, og litt småkaldt - men vi hadde kledd oss godt. I det vi gikk ut ble stillheten brutt av gjentatte skrik fra skogen litt lenger ned. Det var hjerteskjærende å høre på, og hestene ble nervøse. Vi tenkte først på fugl, men også på rådyr eller hjort i nød... Det varte ei stund, men så ble det stille og vi begynte å gå nedover. Når Velaug og Fabian var vel hjemme, tuslet vi andre tilbake til hytta og var vel fremme ca 04.30. Det ble en trøtt søndag...

....men vi skulle på tur! Vi tok bilen opp til Storefjell og gikk derfra opp på Storefjelltoppen og ei runde innover fjellet. Det småregna litt, men ellers var temperaturen helt perfekt. Ikke blåste det noe særlig heller, bortsett fra på toppen. Det var en deilig tur å gå, selv om kroppen var sliten og trøtt og knea begynte å gi etter. Ask koste seg og lunta avgårde i passe tempo hele veien, og var dypt fasinert av ryper og andre merksnodige saker og ting underveis. Men også denne turen tok slutt, og med den tok helga slutt.... vi måtte pakke sakene og dra ned til dalen igjen, til alle som ventet hjemme.

Mandag ble det mye husvask og klesvask og burvask og annen vask.... men i dag har vi vært på en lang tur- Ask, Susa og jeg. Vi gikk skogsstien opp til Åsgardane, et stykke på grusvei og så skogssti ned igjen. Hele turen tok ca to timer i rolig tempo. Så mye fin skog, flott utsikt fra Åsgardane, og masse markjordbær og bringebær....Deilig! Sol og deilig sommervær hele veien, men i skogen er det behagelig og ikke så varmt som på de trøttende asfaltveiene som vi holder oss langt unna. Vel hjemme og behagelig slitne i kroppen, ble det jammen god middag på oss også. Sammen lagde vi marinert laks, ris og salat. Deilig med god middag etter en slik tur. (Og jeg har kunnet spise mat uten å få vondt i magen hele helga!)

Jeg skulle ønske jeg kunne beskrive og dele med dere alle de små magiske øyeblikkene jeg har opplevd i helga... Dyrene vi har sett, lydene vi har hørt, lyset på himmelen, den friske luften, stillheten og friheten- og ikke minst tiden sammen med gode venner og hest og hund... Naturen må oppsøkes og oppleves, og jeg håper inderlig at det er noe jeg klarer å få mer inn i hverdagen min. Fritid er undervurdert, har jeg lært denne helgen. Jeg ante ikke hva jeg savnet og hva jeg gikk glipp av- og hvor sliten jeg var i kropp og sinn, og nær ved å miste meg selv i alt. Det er ingen god følelse, og jeg tror jeg kunne skrevet en bok om det. Måtte fremtiden bringe mer ro og stillhet og tid for gode opplevelser....

Nå er vi tilbake fra en liten kveldstur og har funnet frem sjokoladen.... god aften :o)

SYV mirakler!

Tiden flyr og mye skjer underveis. Siden forrige oppdatering har butikken flyttet og kommet opp å gå på Kremmartunet kjøpesenter, og goldagen er vel overstått med alle sine tilbud og aktiviteter. Puuuh.... Nå håper jeg på litt roligere dager og muligheten til å innarbeide rutiner og jobbe med detaljene. En del ting gjenstår ennå å få på plass i butikken, håper det også kommer etterhvert nå. Skal bli SÅ godt å få ting i orden!

Hjemme på dyrerommet skjer det også saker og ting... Rosalita har nedkommet med nok et kull - syv små mirakelbarn! Gjennomsnittlig kullstørrelse for marsvin er 2-4 stk. Det er godt alt gikk så bra, og de små er sunne og friske og vakre hver eneste en. Kullet har tre forskjellige pelstyper og syv forskjellige farger/avtegn - alle veldig spesielle. <3 Planen er nå å beholde ei hoe fra dette kullet til fremtidig avl, sammen med en utvalgt hann fra det siste kullet til Mocca som ble født hjemme hos Charlotte. Spennende....

Ask imponerer meg stadig. Jeg jobbet hovedsaklig inne i butikken på goldagen, men også litt ute på standen vår ved siden av Hallingdal Hundeklubb og Norske Redningshunder - som vi samarbeidet med i år. Vi hadde blandt annet satt opp en liten agility-bane hvor vi holdt en uformell konkurranse på ettermiddagen. Etter en lite luftetur på formiddagen tok jeg med Ask bort til standene en tur for å hilse på. Han taklet både folkemengden, hundene, lydene og alt oppstyret veldig bra. Han fant ut at på standen til redningshundene var det en dame med verdens gøyeste pipeleke - og dessuten var agility veldig gøy! Og så pene Damer han fikk hilse på.... Vi prøvde oss i konkurransen også bare for moro skyld - første forsøk gikk dårlig fordi mor stressa litt, men andre gang gikk det fin fint :) Etter konkurransen måtte han bli med meg en tur bort i standen vår mens Ingunn var premieutdeler, men da ble det nok litt for mye. Mye stress og styr, VARMT, og oss to inne i et lite utstillingstelt mens kunder med hunder kom på utsiden. Da 'feil' hannhund kom, ble det for mye press for Ask som var 'innesperret' i teltet og det ble litt rabalder. Mye lyd i noen sekunder, men så var alt ok igjen og han ble med meg tilbake inn i butikken til aircondition og kaldt vann. Jeg er veldig fornøyd med muligheten til supermiljøtrening og synes han taklet alt kjempefint! Spesielt med tanke på hvor problematisk det har vært for oss etter han ble angrepet.

I dag er det søndag og etterlengtet fridag.... jeg og Ask ble med Ingunn og barna opp på fjellet for å se til hestene. Vi måtte gå et lite stykke innover før vi så noen ører og romper i det fjerne. Når vi nærmer oss roper jeg på jenta mi som kikker opp fra matfatet og ser på meg, så kommer hun målbevisst mot meg med ørene frem- så pen som bare hun kan være. Det var et etterlengtet syn.... En harmonisk flokk med ni hester på en stor slette innpå fjellet, helt fri fra utstyr og andre begrensinger. De er riktig nok gjerdet inn, men de har et stort og idyllisk område å gå på. Temperaturen er perkfekt, solen skinner og med litt vind er ikke insektene plagsomme. Øynene til Go'Jenta er varme og myke, slik de pleier å være - og ikke plaget av insekter slik vi er vant til om sommeren. Ingen tårer. Når hun står hos meg og jeg stryker henne på mulen og over kroppen for å se etter sår og rifter, kjenner jeg at hun har det bra. Hun har det helt godt der oppe på fjellet og jeg skal ikke bekymre meg. Hun er fri og lever som en hest skal gjøre, ute i naturen i harmoni med flokken sin. Dessuten....så er jo Vestar der oppe med de <3
Etter møtet med hestene tuslet vi tilbake til Ask som ventet nede ved hytta. Og da var det en som ventet med stjerner i øynene og visste hva som ventet. Ho mor hadde nemlig planlagt at også han skulle få smake på friheten, og det lå nok litt i luften. Han fikk løpe løs alt hva han maktet i det høye gresset, på et enormt inngjerdet område. Og han fant en pinne som var SÅ fin! Det ble mye pinnekasting og enda mer lek og løping. Litt småtrening innimellom på sitt-dekk-bli. Det er så godt når man endelig finner en mulighet til å la hunden gjøre det hunder skal...løpe, leke og ha det gøy! Det blir så alt for mye bånd og bur og bånd og bur i hverdagen. Liker ikke å tanke på hvor begrenset han egentlig er i hverdagen... Skal jobbe mer aktivt for å gi han mer frihet, lek og positiv trening. Her nede i dalen og de fleste andre områder er det ikke mulig/forsvarlig å slippe han løs, men ho mor skal bli flinkere til å frem langlina.... Det skal jo være trygt også, både for han og omgivelsene - og båndtvang eksisterer jo av en grunn. Vi får se hva vi får til... :o)

Nyt de siste timene av helga folkens, det skal jeg.... så sees vi i de nye lokalene til zoo-1 Alt for Dyr as ;o)