SYV mirakler!

Tiden flyr og mye skjer underveis. Siden forrige oppdatering har butikken flyttet og kommet opp å gå på Kremmartunet kjøpesenter, og goldagen er vel overstått med alle sine tilbud og aktiviteter. Puuuh.... Nå håper jeg på litt roligere dager og muligheten til å innarbeide rutiner og jobbe med detaljene. En del ting gjenstår ennå å få på plass i butikken, håper det også kommer etterhvert nå. Skal bli SÅ godt å få ting i orden!

Hjemme på dyrerommet skjer det også saker og ting... Rosalita har nedkommet med nok et kull - syv små mirakelbarn! Gjennomsnittlig kullstørrelse for marsvin er 2-4 stk. Det er godt alt gikk så bra, og de små er sunne og friske og vakre hver eneste en. Kullet har tre forskjellige pelstyper og syv forskjellige farger/avtegn - alle veldig spesielle. <3 Planen er nå å beholde ei hoe fra dette kullet til fremtidig avl, sammen med en utvalgt hann fra det siste kullet til Mocca som ble født hjemme hos Charlotte. Spennende....

Ask imponerer meg stadig. Jeg jobbet hovedsaklig inne i butikken på goldagen, men også litt ute på standen vår ved siden av Hallingdal Hundeklubb og Norske Redningshunder - som vi samarbeidet med i år. Vi hadde blandt annet satt opp en liten agility-bane hvor vi holdt en uformell konkurranse på ettermiddagen. Etter en lite luftetur på formiddagen tok jeg med Ask bort til standene en tur for å hilse på. Han taklet både folkemengden, hundene, lydene og alt oppstyret veldig bra. Han fant ut at på standen til redningshundene var det en dame med verdens gøyeste pipeleke - og dessuten var agility veldig gøy! Og så pene Damer han fikk hilse på.... Vi prøvde oss i konkurransen også bare for moro skyld - første forsøk gikk dårlig fordi mor stressa litt, men andre gang gikk det fin fint :) Etter konkurransen måtte han bli med meg en tur bort i standen vår mens Ingunn var premieutdeler, men da ble det nok litt for mye. Mye stress og styr, VARMT, og oss to inne i et lite utstillingstelt mens kunder med hunder kom på utsiden. Da 'feil' hannhund kom, ble det for mye press for Ask som var 'innesperret' i teltet og det ble litt rabalder. Mye lyd i noen sekunder, men så var alt ok igjen og han ble med meg tilbake inn i butikken til aircondition og kaldt vann. Jeg er veldig fornøyd med muligheten til supermiljøtrening og synes han taklet alt kjempefint! Spesielt med tanke på hvor problematisk det har vært for oss etter han ble angrepet.

I dag er det søndag og etterlengtet fridag.... jeg og Ask ble med Ingunn og barna opp på fjellet for å se til hestene. Vi måtte gå et lite stykke innover før vi så noen ører og romper i det fjerne. Når vi nærmer oss roper jeg på jenta mi som kikker opp fra matfatet og ser på meg, så kommer hun målbevisst mot meg med ørene frem- så pen som bare hun kan være. Det var et etterlengtet syn.... En harmonisk flokk med ni hester på en stor slette innpå fjellet, helt fri fra utstyr og andre begrensinger. De er riktig nok gjerdet inn, men de har et stort og idyllisk område å gå på. Temperaturen er perkfekt, solen skinner og med litt vind er ikke insektene plagsomme. Øynene til Go'Jenta er varme og myke, slik de pleier å være - og ikke plaget av insekter slik vi er vant til om sommeren. Ingen tårer. Når hun står hos meg og jeg stryker henne på mulen og over kroppen for å se etter sår og rifter, kjenner jeg at hun har det bra. Hun har det helt godt der oppe på fjellet og jeg skal ikke bekymre meg. Hun er fri og lever som en hest skal gjøre, ute i naturen i harmoni med flokken sin. Dessuten....så er jo Vestar der oppe med de <3
Etter møtet med hestene tuslet vi tilbake til Ask som ventet nede ved hytta. Og da var det en som ventet med stjerner i øynene og visste hva som ventet. Ho mor hadde nemlig planlagt at også han skulle få smake på friheten, og det lå nok litt i luften. Han fikk løpe løs alt hva han maktet i det høye gresset, på et enormt inngjerdet område. Og han fant en pinne som var SÅ fin! Det ble mye pinnekasting og enda mer lek og løping. Litt småtrening innimellom på sitt-dekk-bli. Det er så godt når man endelig finner en mulighet til å la hunden gjøre det hunder skal...løpe, leke og ha det gøy! Det blir så alt for mye bånd og bur og bånd og bur i hverdagen. Liker ikke å tanke på hvor begrenset han egentlig er i hverdagen... Skal jobbe mer aktivt for å gi han mer frihet, lek og positiv trening. Her nede i dalen og de fleste andre områder er det ikke mulig/forsvarlig å slippe han løs, men ho mor skal bli flinkere til å frem langlina.... Det skal jo være trygt også, både for han og omgivelsene - og båndtvang eksisterer jo av en grunn. Vi får se hva vi får til... :o)

Nyt de siste timene av helga folkens, det skal jeg.... så sees vi i de nye lokalene til zoo-1 Alt for Dyr as ;o)