Vårlig oppdatering!

Nå er det virkelig lenge siden denne jenta har oppdatert bloggen sin! Det er ett år siden jeg startet, og det ble ikke mange oppdateringene. Tida strekker rett og slett ikke til. Men jeg fikk lyst til å legge ut en liten oppdatering nå i disse vår- og påsketider. Mye har skjedd det siste året, dagene har kommet og gått - og med dem både sorg og glede.

Alt for Dyr As har nå holdt til på Kremmartunet Kjøpesenter i snart ett år. Jeg synes vi har vokst mye på dette året, ikke bare i kvadratmeter - men også på erfaring og kunnskap, samhold og motivasjon. Jeg er utrolig stolt av og glad i damene mine, sammen er vi sterke og FLINKE! Vi har tatt mange steg i riktig retning, men har fremdeles en lang og spennende vei foran oss. Vi har nettopp vært på Norges største zoo-messe, Zoo- Expo, hvor vi oppdaget mye nytt og lærte nytt om gammelt. I mai skal jeg og Tina på tur til Frankrike i regi av fôrprodusenten Royal Canin. Der skal vi besøke hovedfabrikken deres, besøke forskningssenteret, besøke kennelene og være med på foredrag. Kjempespennende faglig innhold - og jammen skal vi få lov til å dra på ridetur også. Som vi gleder oss! Skulle ønske alle mine ansatte kunne være med, men vi skal ta med oss masse bilder og lærdom tilbake på jobb. Fokus på kunnskap blir det hos oss resten av året også, med blandt annet internettkurs om rase-spesifik ernæring av hund og temakvelder innen alle våre fagområder. Så heldige vi er som har en slik jobb :o)

Her hjemme savner vi vår kjære Frøya, som måtte avlives 1.november i fjor... Hun hadde diabetes og ble veldig dårlig. Etter flere dager hos dyrlege med intravenøs behandling og prøvetaking, kom de endelige prøveresultatene fra Oslo. Vesle jenta var veldig dårlig og klarte hverken å spise, drikke eller gå på do selv... Hun var apatisk og det vakre smilet hennes og lyden av henne som malte var borte for godt. Jeg valgte å ikke utsette henne for fler prøver og forsøk på medisinering, så jeg lot henne gå. Hvil i fred, kjære lille jenta mi... Takk for tiden vi fikk og alt du er for oss.

Må få lov til å bruke denne anledningen til å understreke viktigheten av riktig ernæring også på katter, spesielt dersom katten kastert/sterilisert. IKKE kjøp fôr i dagligvare, men søk råd i faghandel.

I Frøya's potespor kom ei lita jenta med hvit og orange pels, store trillrunde øyne og enorme værhår. Jeg fikk først møte dette lille vesenet en dag i butikken, og falt for henne med en gang. Men desverre ble det slik at hun ble gitt bort til ei eldre dame i stedet, og jeg la fra meg tanken om en ny katt. Men tiden gikk, og jeg fikk en ny sjanse. Helt utrolig! Den gamle damen ville ikke ha pusekatten mer, den var sky og gikk ikke an å kose med. Det var ikke det hun skulle ha. Jeg ble spurt av damene mine i butikken om jeg var interessert, og det tok ikke mange minuttene før jeg sa JA! Noen dager etter hentet jeg denne livredde bittelille kroppen, og ga henne navnet Lilje. I dag er hun kosete og hengiven, selskapssyk og veldig nysgjerring på alt livet har å by på! Hun passer helt nydelig inn her hjemme, koser og leker med Balder, Loke og Ask .Gutta passer så godt på henne atte ;) Nå er hun sterilisert, vaksinert og chip-merket, og har begynt å utforske våren utendørs. Det er så godt å se ei lita Lilje som blomstrer... :o)

Jeg og Ask synes det er godt med vår, solskinn og frisk luft gir deilig energi. Bort med vintersko og vinterklær, potesokker og dekken! Vi nyter dagene og går gode turer hver dag, uansett om det er arbeidsdag eller fridag. Ask er nok litt våryr, og hormonene bruser litt i kroppen. Det er kjedelig å være med inne på jobb om dagen, så vi går ut på tur så ofte vi kan.
På mandag ble det fjelltur på meg og Ask, opp til Storefjelltoppen og en liten runde ned igjen. Det var veldig lite snø, men det var bare fint for oss uten ski. Jeg hadde langt bånd på Ask, så han fikk bevege seg ganske fritt. I dag ble fjellet litt langt unna for oss, så turen gikk opp mot Lisbetnuten her på Gol. For en nydelig tur! Bare skogens fred og ro, solskinn og fuglesang. Det er en godt stykke opp til toppen, og ganske bratt - så god trim blei det også. Og godt er det, i disse påskeegg-tider ;o)

Go' Jenta er nok også litt vår-yr, og med hennes 600 kg er ikke det alltid like enkelt. Vi trener mest på ridebanen for tiden, men våger oss ut på tur av og til. Vinterpelsen har sluppet taket, og under all 'ulla' kommer hesten min frem igjen, deilig å se! Manen hennes har fått vokse seg lang i vinter, og hun er rett og slett veldig rufsete og søt :o) Med våren kommer også masse arbeid.. på tide å tømme paddocken for vinterens møkk, reparere gjerder, tømme og koste høyrom, rake, vaske stall, vaske og smøre utstyr osv. Det er bare å sette i gang! I sommer skal jenta på beite på Golsfjellet igjen, slik som i fjor. Det gleder vi oss til, for der trivdes hun så godt, og jeg håper på fine rideturer i fjellet :D

Smådyrene har ikke merket så mye til våren enda, bortsett fra parakittene som synger og prater som bare det. De tar seg gjerne et bad med jevne mellomrom og tørker seg i solen som kommer inn vinduet. Marsvinene pludrer og prater de også, og et nytt kull ventes når som helst :) Vi har også fått våre første chinchilla-bebiser! To små popkorn ble født hjemme hos Ingunn for to uker siden. Neste kull planlegges her hjemme hos meg.

Ellers svømmer det fremdeles fisk og skilpadde i stua mi og hopper hybelkaniner i hjørnene... Alt er som det skal. Når det blir litt mer sommer og varmt, skal Amadeus få ut og tusle i gresset og sole seg i ekte sol :)

Så var det ho mor sjøl... altså meg. Jeg har blitt student! Jeg tar nå kurset 'Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap' hos NKI nettstudier. Jeg jobber fremdeles 100 % i butikken, med alle de forpliktelser og utfordringer det innebærer, og studerer ved siden. Etter seks år uten skole følte jeg nå at 'karrieren' har kommet litt lenger enn meg, og det er på tide å utdanne seg litt videre. Dette gleder meg stort, og er til fordel for både butikken og meg selv. Det blir en stor utfordring å balansere studiene med jobb og alt det andre jeg foretar meg, men jeg skal klare det. Jeg føler meg heldig som har muligheten til å studere og utdanne meg, samtidig som jeg jobber 100 %. Det er en gyllen mulighet, og verdt både hardt arbeid og slit! Dersom dette kuret går bra og jeg består eksamen, har jeg mulighet til å bygge videre på det med flere kurs og ta en bachelor om jeg ønsker det. Blir glad for alle lykkeønskninger... ;)

Jeg kunne helst sikkert ha fortalt enda mer, men dette får holde for nå. Er da grenser for hvor spennende livet mitt er ;) Men jeg vil få lov til å avslutte med å si at jeg er utrolig glad i alle dere nydelige menneskene jeg har i livet mitt, takk for at dere fins! Og vil minne om noen ord jeg skrev i påsken i fjor;

Påsken er over oss, og de fleste av oss har enten reist til fjells eller koser seg hjemme i fred og ro. Butikkene er stengt og hverdagen tar en liten pause, før den hiver seg over oss igjen om få dager. Kanskje kan disse få dagene gi oss litt rom for tid til ettertanke...? :)

Ta vare på hver dag livet gir deg, det er en gave du kan dele med de du er glad i og bryr deg om. Hver dag er verdifull og inneholder små perler av gode ting som du kan gjemme i hjertet ditt og ta frem i tunge tider, om du bare ser etter og tar vare på de små øyeblikkene. Ta godt vare på deg selv, det er mange som er glad i deg og vil at du skal ha det godt. Og husk alltid å ta vare på hverandre, det er det venner og familie er til for. Og noen ganger, kanskje vi kan strekke ut en hånd og hjelpe noen som ikke står oss så nær- en fremmed som ikke finner veien, en turist med motorstopp, eller et lite barn rammet av naturkatastrofer i et fremmed land. Det er uendelig mange mennesker rundt oss som trenger noen som bryr seg. Mange mennesker sliter med psykiske problemer, som for eksempel angst, depresjon, spiseforstyrrelser, og andre lidelser. Eller ganske enkelt ensomhet eller sorg. De aller fleste lider og sliter i skjulte uten noen rundt noen gang aner det. Se rundt deg og gi en hjelpende hånd, et smil eller en klem. Husk at de små tingene ofte betyr mest.

Og til alle dere som koser dere glugg ihjel på påskefjellet: Være forsiktig, ta vare på deg selv - og pass godt på de du ferdes med. Følg fjellvettreglene, de er gull verdt og kan redde liv. Vi har ingen å miste. :)

Ønsker dere alle en GOD påske! :D

Fritid :)

Nå nærmer det seg slutten på min lille ferie. Jeg har nå hatt fri i fem hele dager, og det merkes på både kropp og sjel at det nok er litt for lenge siden sist. Jeg har gjort mitt beste for å fylle dagene med gode opplevelser, og det har gått aldeles strålende :)

Fredagen gikk mest med til stell av smådyrene her hjemme, da et nytt kull kom til verden dagen før. Fire nye marsvinbarn fra ei nybakt mamma, sunne og friske alle sammen denne gangen også! Så nå er det altså totalt elve små mirakler nede på dyrerommet, fordelt på to kull. Det er litt jobb med så mange små, da alle skal håndteres hver dag, veies og taes bilder av under utviklingen- i tillegg til vanlig stell som fôring og rengjøring. Men å begynne med marsvinavl må være noe av det mest givende jeg har gjort; det varmer så godt i hjertet å se de små komme til verden - så vakre og unike de er - og se dem vokse opp og utvikle personlighet mens man tar vare på de etter alle kunstens regler og med all den kjærlighet man har å gi.

Når lørdagen kom bar det til fjells- endelig! Vi pakket sakene og handlet inn litt god mat, før vi vendte snuta oppover litt utpå dagen. Jeg var så heldig å få tilbud om å låne ei koselig hytte på stølen 'Berg' og da kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg, spesielt siden det er nettopp der hesten min går på beite sammen med åtte andre hester. Per Harald fikk æren av å kjøre (som vanlig), og Sunniva (Susa), Ask og meg selv fulgte med blandt all bagasjen. Været på fjellet var fint og vi innstallerte oss kjapt på hytta. Ask var tydelig glad når han hoppet ut av bilen og så hvor vi hadde havnet, han vet at her oppe venter frihet og oppmerksomhet! For min del var det ikke bare godt å komme til fjells, men enda bedre å være nær Go'Jenta som jeg har sett så alt for lite i sommer... Med alt stresset som har vært i forbindelse med flyttingen av butikken og alt som fulgte, har jeg alt for sjelden kunnet reise opp til henne - og jeg har ikke ridd henne i det hele tatt på ca 1 måned :( Men nå kom endelig muligheten, så det varte ikke lenge før jeg pusset henne grundig og salte opp. Med tanke på at vi begge hadde hatt 'fri' i en måned, og hun hadde løse sko, ble det bare litt forsiktig ridning på jordet like ved. Frøkna har nok lagt på seg litt, og var stiv og tung - men samtidig full av deilig overskuddsenergi som hun trengte å få ut. Vi tok det pent og jeg bare nøyt følelsen av å i sitte i salen igjen, kjenne musklene til hesten som buldrer under meg og høre hovene slå i jorda mens hun behersker seg så godt hun kan på myk kontakt med bittet. Håper det ikke blir så lenge til neste gang... :)

Senere samme kveld ble det komponert 'Gia-taco' og satt på film (ja, jammen- flatskjerm på hytta liksom!) og plutselig fikk vi besøk av vår alles kjære Velaug også (Fabian var også med, men likte ikke Ask noe særlig....)! Vi skravla til godt ut på natten og innså etterhvert at det var på tide å følge damen hjem. Ca. kl 02.30 var vi klare for å gå ut i natten. Det var fullmåne og litt overskyet, og litt småkaldt - men vi hadde kledd oss godt. I det vi gikk ut ble stillheten brutt av gjentatte skrik fra skogen litt lenger ned. Det var hjerteskjærende å høre på, og hestene ble nervøse. Vi tenkte først på fugl, men også på rådyr eller hjort i nød... Det varte ei stund, men så ble det stille og vi begynte å gå nedover. Når Velaug og Fabian var vel hjemme, tuslet vi andre tilbake til hytta og var vel fremme ca 04.30. Det ble en trøtt søndag...

....men vi skulle på tur! Vi tok bilen opp til Storefjell og gikk derfra opp på Storefjelltoppen og ei runde innover fjellet. Det småregna litt, men ellers var temperaturen helt perfekt. Ikke blåste det noe særlig heller, bortsett fra på toppen. Det var en deilig tur å gå, selv om kroppen var sliten og trøtt og knea begynte å gi etter. Ask koste seg og lunta avgårde i passe tempo hele veien, og var dypt fasinert av ryper og andre merksnodige saker og ting underveis. Men også denne turen tok slutt, og med den tok helga slutt.... vi måtte pakke sakene og dra ned til dalen igjen, til alle som ventet hjemme.

Mandag ble det mye husvask og klesvask og burvask og annen vask.... men i dag har vi vært på en lang tur- Ask, Susa og jeg. Vi gikk skogsstien opp til Åsgardane, et stykke på grusvei og så skogssti ned igjen. Hele turen tok ca to timer i rolig tempo. Så mye fin skog, flott utsikt fra Åsgardane, og masse markjordbær og bringebær....Deilig! Sol og deilig sommervær hele veien, men i skogen er det behagelig og ikke så varmt som på de trøttende asfaltveiene som vi holder oss langt unna. Vel hjemme og behagelig slitne i kroppen, ble det jammen god middag på oss også. Sammen lagde vi marinert laks, ris og salat. Deilig med god middag etter en slik tur. (Og jeg har kunnet spise mat uten å få vondt i magen hele helga!)

Jeg skulle ønske jeg kunne beskrive og dele med dere alle de små magiske øyeblikkene jeg har opplevd i helga... Dyrene vi har sett, lydene vi har hørt, lyset på himmelen, den friske luften, stillheten og friheten- og ikke minst tiden sammen med gode venner og hest og hund... Naturen må oppsøkes og oppleves, og jeg håper inderlig at det er noe jeg klarer å få mer inn i hverdagen min. Fritid er undervurdert, har jeg lært denne helgen. Jeg ante ikke hva jeg savnet og hva jeg gikk glipp av- og hvor sliten jeg var i kropp og sinn, og nær ved å miste meg selv i alt. Det er ingen god følelse, og jeg tror jeg kunne skrevet en bok om det. Måtte fremtiden bringe mer ro og stillhet og tid for gode opplevelser....

Nå er vi tilbake fra en liten kveldstur og har funnet frem sjokoladen.... god aften :o)

SYV mirakler!

Tiden flyr og mye skjer underveis. Siden forrige oppdatering har butikken flyttet og kommet opp å gå på Kremmartunet kjøpesenter, og goldagen er vel overstått med alle sine tilbud og aktiviteter. Puuuh.... Nå håper jeg på litt roligere dager og muligheten til å innarbeide rutiner og jobbe med detaljene. En del ting gjenstår ennå å få på plass i butikken, håper det også kommer etterhvert nå. Skal bli SÅ godt å få ting i orden!

Hjemme på dyrerommet skjer det også saker og ting... Rosalita har nedkommet med nok et kull - syv små mirakelbarn! Gjennomsnittlig kullstørrelse for marsvin er 2-4 stk. Det er godt alt gikk så bra, og de små er sunne og friske og vakre hver eneste en. Kullet har tre forskjellige pelstyper og syv forskjellige farger/avtegn - alle veldig spesielle. <3 Planen er nå å beholde ei hoe fra dette kullet til fremtidig avl, sammen med en utvalgt hann fra det siste kullet til Mocca som ble født hjemme hos Charlotte. Spennende....

Ask imponerer meg stadig. Jeg jobbet hovedsaklig inne i butikken på goldagen, men også litt ute på standen vår ved siden av Hallingdal Hundeklubb og Norske Redningshunder - som vi samarbeidet med i år. Vi hadde blandt annet satt opp en liten agility-bane hvor vi holdt en uformell konkurranse på ettermiddagen. Etter en lite luftetur på formiddagen tok jeg med Ask bort til standene en tur for å hilse på. Han taklet både folkemengden, hundene, lydene og alt oppstyret veldig bra. Han fant ut at på standen til redningshundene var det en dame med verdens gøyeste pipeleke - og dessuten var agility veldig gøy! Og så pene Damer han fikk hilse på.... Vi prøvde oss i konkurransen også bare for moro skyld - første forsøk gikk dårlig fordi mor stressa litt, men andre gang gikk det fin fint :) Etter konkurransen måtte han bli med meg en tur bort i standen vår mens Ingunn var premieutdeler, men da ble det nok litt for mye. Mye stress og styr, VARMT, og oss to inne i et lite utstillingstelt mens kunder med hunder kom på utsiden. Da 'feil' hannhund kom, ble det for mye press for Ask som var 'innesperret' i teltet og det ble litt rabalder. Mye lyd i noen sekunder, men så var alt ok igjen og han ble med meg tilbake inn i butikken til aircondition og kaldt vann. Jeg er veldig fornøyd med muligheten til supermiljøtrening og synes han taklet alt kjempefint! Spesielt med tanke på hvor problematisk det har vært for oss etter han ble angrepet.

I dag er det søndag og etterlengtet fridag.... jeg og Ask ble med Ingunn og barna opp på fjellet for å se til hestene. Vi måtte gå et lite stykke innover før vi så noen ører og romper i det fjerne. Når vi nærmer oss roper jeg på jenta mi som kikker opp fra matfatet og ser på meg, så kommer hun målbevisst mot meg med ørene frem- så pen som bare hun kan være. Det var et etterlengtet syn.... En harmonisk flokk med ni hester på en stor slette innpå fjellet, helt fri fra utstyr og andre begrensinger. De er riktig nok gjerdet inn, men de har et stort og idyllisk område å gå på. Temperaturen er perkfekt, solen skinner og med litt vind er ikke insektene plagsomme. Øynene til Go'Jenta er varme og myke, slik de pleier å være - og ikke plaget av insekter slik vi er vant til om sommeren. Ingen tårer. Når hun står hos meg og jeg stryker henne på mulen og over kroppen for å se etter sår og rifter, kjenner jeg at hun har det bra. Hun har det helt godt der oppe på fjellet og jeg skal ikke bekymre meg. Hun er fri og lever som en hest skal gjøre, ute i naturen i harmoni med flokken sin. Dessuten....så er jo Vestar der oppe med de <3
Etter møtet med hestene tuslet vi tilbake til Ask som ventet nede ved hytta. Og da var det en som ventet med stjerner i øynene og visste hva som ventet. Ho mor hadde nemlig planlagt at også han skulle få smake på friheten, og det lå nok litt i luften. Han fikk løpe løs alt hva han maktet i det høye gresset, på et enormt inngjerdet område. Og han fant en pinne som var SÅ fin! Det ble mye pinnekasting og enda mer lek og løping. Litt småtrening innimellom på sitt-dekk-bli. Det er så godt når man endelig finner en mulighet til å la hunden gjøre det hunder skal...løpe, leke og ha det gøy! Det blir så alt for mye bånd og bur og bånd og bur i hverdagen. Liker ikke å tanke på hvor begrenset han egentlig er i hverdagen... Skal jobbe mer aktivt for å gi han mer frihet, lek og positiv trening. Her nede i dalen og de fleste andre områder er det ikke mulig/forsvarlig å slippe han løs, men ho mor skal bli flinkere til å frem langlina.... Det skal jo være trygt også, både for han og omgivelsene - og båndtvang eksisterer jo av en grunn. Vi får se hva vi får til... :o)

Nyt de siste timene av helga folkens, det skal jeg.... så sees vi i de nye lokalene til zoo-1 Alt for Dyr as ;o)

Lenge siden sist....

Nå er det altfor lenge siden sist jeg har satt meg ned i fred og ro og oppdatert bloggen. I dag kom det endelig et lite pusterom, så nå skal jeg nytte sjansen.

Dagene er hektiske og går så fort at jeg nærmest snubler i dem. På jobben er det som vanlig mye å gjøre og holde orden på, og transportstreiken gjør sitt for å lage surr i tull. Flere varebestillinger står på vent hos leverandørene, mens vi går tom for det ene etter det andre. Vi forklarer og beklager til våre kjære kunder, og tilbyr våre beste erstatninger. De fleste forstår heldigvis, men ikke alle. Og når streiken omsider kommer til sin slutt, vil alle varene komme nogenlude samtidig og lage nytt kaos. Men flittige som vi er, så klarer vi nok det også... :o)

De fleste av dere har vel hørt den gode nyheten til nå....? Vi flytter butikken til større lokaler på Kremmartunet - og håper at alt går som planlagt så vi kan åpne 1.juli. Oppussing av lokalene er i gang, og i dag har vi endelig bestemt oss for gulvbelegg. Etter masse møter og greier er planene for innredning ganske klare og reoler og lignende er under bestilling. Jeg gleder meg UTROLIG mye til å se butikken ferdig - det kommer til å bli flottere enn flott! Det blir en helt ny hverdag for oss å få jobbe i store, lyse, oversiktlige lokaler med super ventilasjon og god plass. Men mest av alt gleder jeg meg til å se dyre/akvarieavdeligen - den blir et tropisk eventyr i seg selv.... Jeg håper dette blir jeg alt jeg ønsker meg, for oss og for kundene våre. Dette blir den mest arbeidssomme sommeren noensinne - men det kommer til å være verdt det, uten tvil.

Midt i all jobbing, papirarbeid, transportstreik, møter, telefoner og stress og sånn- er fremdeles snille, gode Ask trofast med meg hver eneste dag. Vi nyter at våren er her, og sommeren begynner å slippe til. Han spiser godt og har lagt på seg akkurat passe mye. Pelsen er også blitt myk og blank og fin. Det er godt for hjertet til mor det.... :) Men det er ikke bare lett å være Ask... Han er en følsom og lett stresset hund, og noen ganger bygger det seg opp også for han. Den siste uken før 17.mai inneholdt mange utfordringer for Ask, og det hele toppet seg 18.mai. Jeg luftet Ask som vanlig utenfor butikken, og han var rolig og fin. Ut av det blå kommer en løs boxer/doberman-blanding (hannhund) i fullt firsprang mot oss over parkeringsplassen. Vi ser den kommer og Ask stivner til. Jeg rekker å be om sitt og bli- og Ask holder seg rolig de få sekundene før den nådde bort til oss. De to stod stive side om side en lite øyeblikk - før det hele braket løs. Dette var ikke lek, her var det alvor. Hundens eier ruslet rolig over parkeringsplassen og roper til meg 'slapp av, han er ikke farlig'. Jeg roper at han må ta hunden sin, jeg klarer ikke å dra de to fra hverandre. Heldigvis gjør han det, og ingen ble fysisk skadet. Det hele varte bare noen sekunder - men det skulle ikke skjedd i det hele tatt. Det er båndtvang, og ren høflighet å spørre om hunden kan hilse først. Den andre eieren hadde tenkt at de to kunne leke litt, men det har ingenting med hva to hannhunder som er fremmede for hverandre tenker. Det er ikke unormalt at to hannhunder ikke kommer overens og barker sammen, men dette ble nok akkurat en ting for mye for min Ask. De neste par dagene spiste han nesten ikke, tisset inne, og var hele tiden på vakt. Ethvert syn av en annen hund ble rabalder - om det så var en annen hannhund eller en liten tispehvalp, det spilte ingen rolle. Det har heldigvis roet seg litt, men vi er satt langt tilbake fra der vi var før- desverre. Etter en lang og god samtale med kjære hundetrener Hilde Myhre Eidal, ble vi enige om å la Ask få ro fra andre hunder en stund, for så introdusere kjente hunder i trygge omgivelser gradvis. Dette er en plan jeg føler meg trygg på, så foreløpig deltar vi ikke på hundetrening og andre aktiviteter. Jeg legger vekt på at dagene til Ask skal være rolige, trygge og positive - uten for mange nye ting og forstyrrende utfordringer. Vi går lange rolige turer, trener på å gå med kløv, leker i hagen, og trener litt enkel lydighet. Ask virker glad og fornøyd igjen og kontakten mellom oss to har faktisk blitt bedre. Og jeg har lært at jeg må være mer bevisst på hverdagen til Ask, og legge vekt på ro og trygghet. Det er lett å tenke at siden han er så lett stresset, at han bare har veldig mye energi og i tillegg til god mosjon alltid er klar for og har godt av nye utfordringer og situasjoner- men det kan bli for mye av det gode og føre til negatvt stress, og det vil vi ikke ha! Her er det en balansegang å være bevisst på og øve på.

Ask har også hatt en kort tid som onkel. Vi fikk inn en bitteliten kattunge i butikken. Omtrent en håndfull stor, kald i kroppen, og med navlestrengen fremdeles på.... Vi hadde ikke mye håp, men jeg har tidligere vært vitne til tre kattunger som har blitt vellykket flasket opp av Sunniva, så hjertet tok med seg et lite snev av fornuft og vi bestemte oss med en gang for å prøve. Den lille kroppen fortjente en sjans. Etter et par timer oppvarming under genseren min og genseren til Helen, begynte det å bli liv i den lille. Vi mikset og varmet morsmelkerstatning, og litt etter litt fikk den i seg melka. Det tok ikke lang tid før den lille bylten både peip, spiste, bæsjet og sov. Akkurat som bittesmå kattepuser skal. Sunniva endte (som vanlig) med å ta på seg jobben med å ta vare på den lille, bære den med seg inntil kroppen overalt, mate den til alle døgnets tider og det hele. Det gikk så bra en stund, men plutselig var noe galt.... Den pittebittelille kroppen ble forkjølet og fikk i tillegg problemer med et ben. I går sovnet det lille mirakelet stille inn, en time før den skulle inn til dyrlegen.... Jeg og Sunniva er (tro det eller ei) fornuftige og realistiske mennesker, og vet godt at slike små gjerne er etterlatt av mor av en årsak - og forventet at dette kunne skje. Mange mener nok at vi burde avlivet den med en gang, men med tre vellykkede forsøk i erfaringen - var det ulogisk for oss å ikke prøve. Alle som deltok i å ta hånd om den lille gjorde sitt beste, men naturen ville det slik. Hvil i fred lille venn!

Men mine fire små mirakler her hjemme (marsvinbarna) vokser og trives godt. De virker sunne og friske alle sammen, øyeproblemene i starten ble bra på et blunk med litt salve fra dyrlegen. Hvordan synet er på de to, er jeg litt usikker på - men alle tegn på infeksjon er hverfall borte!

I stallen er også våren ønsket velkommen, og nå som russetid og det hele er vel forbi - får hestene være ute døgnet rundt. Det er godt for både de og oss. Vårarbeidet er i gang, med raking, møkking av paddock og andre oppgaver. Men treningen har stoppet opp en stund, på grunn av for liten tid og alt for lite energi. Som vanlig. Go'Jenta har lagt på seg, mister muskler og jeg har dårlig samvittighet inn til dypet.... Jeg ønsker for henne at hun skal være sunn og frisk - og fysisk godt trent. Samtidig som jeg ønsker for meg selv alt det ridningen og samspillet med henne gir meg. Hver eneste dag er verdifull.... Jeg gjorde et forsøk nylig på å komme igang igjen, men ridningen gikk heller dårlig. Ryggen og kroppen verker så at jeg måtte presse meg selv til å klare 15-20 minutter. Det er et heller dårlig utgangspunkt for god trening... ;( Ble veldig lei meg, for å være ærlig.... Men jeg håper jeg klarer å komme forbi dette, og igang med ridningen igjen. Men hesten skal trenes uansett - det har jeg bestemt meg for. Vi må bare jobbe fra bakken en stund, med longering og lignende. Det er bedre enn ingenting, og kan faktisk gi både god og kontruktiv trening som kommer til nytte ved ridningen senere. For de av dere som ikke kjenner meg SÅ godt, kan dere lese om hva ridningen betyr for meg her http://www.hest.no/blogg/?bid=5774&blid=499427 og her http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=5774&blid=33851 i min gamle blogg.

Det var lite innblikk i min hverdag for tiden - har mer jeg skulle fortalt, men det får være nok for nå. Har ikke tid til å sitte her og surre... ;)

Fire små mirakler :)

06.05.10 kom fire små mirakler til verden. Marsvinene Toffèe og Rosalita har fått sitt andre kull, på dyrerommet i kjelleren til a mor. Fødselen ser ut til å ha gått raskt og fint, og alle fire barna er store og velutviklet. Marsvin blir født med pels, øynene åpne og kvikke føtter som er klare til å trippe rundt med en gang. De har vært aktive rundt i buret fra første dag, og prøvesmaker allerede både høy og marsvinfôr- og prater masse! Hele tiden kommer det nysgjerring og kosete pludring fra buret. Så her er stemningen god. :o)

Selv om dette kullet var planlagt og ventet, så var det allikevel en stor overraskelse. Mor og far ble satt sammen tidlig i april, og marsvin går vanligvis drektig ca. 3mnd. Jeg hadde altså ikke ventet noen mirakler på en goooood stund enda! Jeg har med forundring sett på den voksende magen hennes og klødd meg i hodet, helt til de plutselig var der for to dager siden - fullt utviklet. Men jeg har funnet en forklaring, og den er ganske fancy. Marsvin kan 'spare' på befruktede egg og deretter bære frem ett kull til uten å ha parret seg på nytt. Dette er altså resultatet av egg fra forrige parring! Må si jeg lærte noe nytt der. Er kjent med det i akvarieverdenen, men at marsvin hadde den evnen - det visste jeg ikke gitt. Naturen og dyreverdenen er ganske utrolig, og vil nok aldri slutte å fasinere meg.

De fire små ser ut til å være i god form og ha det ganske så bra. To av de har teddy-pels, og to er glatthåret med bølger i pelsen. Usikker på om det har et eget navn, eller bare er en 'mellomting' mellom teddy og glatthåret. Men så er det en av de små, som allerede har fått sin skjebne bestemt...som mors hjertebarn. Den lille er blind på begge øynene, og dermed ikke salgbar. Men like verdifull i mine øyne, her er hvert et liv like mye verdt. Håper tiden vil vise at det er ei lita jente, så kan den fortsette å bo sammen med mamma Rosalita.

Pappa Toffèe har flyttet inn til ei ny frøken, og ny ventetid kan begynne - denne gangen tre mnd!

Ellers får jeg veeeeldig god hjelp av både Ask og Loke til å skifte sengetøy, som dere ser på bildene over ;o)

God helg!

Puh.... Nå var det godt det kom en søndag. Kroppen verker fra topp til tå og det har vært en svimmel uke. Dagene er stappet med gjøremål fra tidlig morgen til sene kvelden, og av til må jeg stjele noen nattetimer også for å rekke over det viktigste. Og når kroppen er sliten og vil sove, fortsetter gjerne hodet litt til.... Og slik går no dagan, med liten tid til bloggskriving. Men en liten oppdatering skal det bli :)

Forrige søndag ble jeg, Susa og Ask hentet av Helen og satte snuta nedover dalen. Vel fremme kjente nok Ask seg igjen, for her ventet Kajsa - klar til lek og moro! Ask og Kajsa hadde en HERLIG dag fri ute i hagen og fikk leke og kose seg masse- mens vi ble varta opp inne med deilig mat og koselig prat. Blir nok ikke lenge til neste gang... ;)

http://www.youtube.com/watch?v=Pnf0nXYZHg4

Etter å ha kjørt hjem Susa, fikk jeg og Helen et lite glimt av denne :

http://www.youtube.com/watch?v=Bi3S09bBA3k&feature=channel

På tirsdag var vi på hundetrening igjen. Denne gangen på Glitre og det var en god del fler hunder enn sist vi var med. Jeg tror ikke Ask har opplevd så mange hunder på ett sted i sitt voksne liv, og det var veldig spennende - spesielt med de fine Damene som var der! Vi tuslet litt for oss selv og trente på sitt - dekk- bli, og fant oss en pinne som var så fin å leke med. Ask koser seg på trening og halen går i ett, selv om han ikke får bort å hilse på allesammen. Ask og Nalle gikk en hel runde rundt banen med noen meter imellom, uten noe bråk i det hele tatt - da var vi stolte da, Nøve :) Vi var med en times tid, så tuslet vi tur hjem igjen. Tror det var nok for oss begge to, jeg var hvertfall helt ferdig! Og Ask lå rett ut på gulvet når vi kom hjem, det tar nok på med så mange inntrykk. :) Det var en positiv trening for oss, selv om vi nok ikke passer helt inn med de andre. Blir imponert når jeg ser hvor fint de går på sirkeltrening og alt de får til. Men jeg og Ask er der vi er, det er viktig for oss å ta ting i vårt tempo- og ha det gøy underveis! Vi skal ikke på utstilling eller i konkurranse, så vi har ikke dårlig tid. Alt vi gjør sammen, det er for vår egen del- for å utvikle og glede oss over et positivt samspill oss i mellom. Og mitt inderlige ønske for min kjære Ask, er at hver eneste dag i hans liv skal være en god dag. Det er vårt mål med hundetreningen :)

Det har desverre blitt liten tid til trening av Go'Jenta denne uka, og det med dårlig samvittighet for ho mor... Men stell og kosestunder har det blitt, og på torsdag kom endelig sommerskoene på. Så i morgen satser vi på en liten treningsøkt utpå kvelden. Hun har vært litt trist, virker det som, etter Frost reiste for en ukes tid siden. Er nok litt tomt for henne uten han, de gikk så godt sammen de to.

Her hjemme vokser magen til Rosalita (marsvin) dag for dag, hun er knapt tre uker på vei og allerede er hun STOR. Håper alt går bra, og er spent på å se hvilke små mirakler hun har til oss denne gangen. I dag har jeg gjort rent og vasket buret hennes, klipt klør - og kilt henne på ryggen akkurat slik hun liker det. Trenger litt ekstra omsorg hun nå.... :)

Amadeus (skilpadde) har fått noen tusleturer på gulvet, og fikk en lenge etterlengtet puss av skallet med en gammel tannbørste og en skikkelig 'turtle wax'. Skinnende blank og fornøyd etter oppdagelsesferden, fikk han tilbake i rent og pent akvarie.

Godteristreiken min går egentlig ganske bra. Ble enig med Susa at jeg fikk lov å kose meg litt på lørdagskvelden, men bortsett fra det har jeg ikke rørt noe som ikke er 'lov'. Flink jente *klappe seg selv på hodet* Men må innrømme det begynner å bli kjedelig nå....

Jah... det var vel det for nå.... fortsatt god helg, folkens :)

Da var det på tide å blogge litt igjen.... :o)

I dag har jeg og Ask gått en deilig tur i sola. Vi fant oss en sti i skogen og tusla for oss selv i fred og ro. Det var helt stille, bare litt livlig fuglekvitter fra tretoppene. Deilig å se at snøen slipper taket og naturen kommer til liv igjen. Små bekker sildrer og klukker, og smått om senn begynner det å vokse og gro i kriker og kroker. Og sola varmer. Det er det beste av alt... I dag var vi ekstra heldige, plutselig får vi øye på to elg som står og kikker på oss. Flotte er de, disse store dyrene. Jeg blir like fasinert og ydmyk hver gang jeg får se de. Ask var flink gutt og satt rolig og kikket litt nysgjerring på de, mens han egentlig nok lurte mest på når vi skulle videre.

På tisdag var vi på hundetrening med Hallingdal Hundeklubb for første gang. Hormonene tok nok litt overhånd for Ask innimellom., for det var noen fine Damer der. Men vi holdt litt avstand og klarte å trene på det vi skulle, og på slutten av økta våget vi oss inn blandt de andre hundene, og selv så synes jeg slett ikke det gikk så værst! De andre hundene oppførte seg eksemplarisk for mine øyne, men for meg og min Ask var dette en bra start - og det var veldig gøy og motiverende å se hvor flinke de andre var! Dette frister til gjentagelse, kjempefin trening for oss to. Vi klarer nok ikke å være med hver gang, men har et mål om å være med nogenlunde jevnlig.

Som dere ser på bildet over så er det litt synd på Ask... Han måtte få bandasje på potelabben sin på grunn av et lite sår han har hatt i lang tid nå, som ikke får gro i fred. Han er som en liten gutt som bare mååå pelle på skorpa når skrubbsåra etter sykkelvelten prøver å gro. Men nå synes ho mor det er nok, så nå bruker vi trylle-spray og bandasje og håper det endelig kan få sjansen til gro og bli fint igjen.

Svar fra veterinæren har vi også fått. Ask er allergisk mot de fleste typer vanlig innendørs midd (jeg vil helst ikke vite at de finns engang, men jeg vet jo at de er der...). Han er også allergisk mot en type midd som visstnok finnes i alt av hundefôr o.l, men vanligvis ikke er noe problem. Denne siste typen er umulig for oss å unngå, men de vanlig innendørs typene kan begrenses ved støvsuging og vasking til den store gullmedalje.... Ser ut til at ho mor har fått enda mer å gjøre :o)

Go'Jenta er klar for våren, og kaster vinterkåpa si av igjen. Ho nyter de lange dagene ute i sola og ruller seg hver eneste dag. Det er godt å få av litt pels og få klødd kroppen litt. Jeg hjelper også til med ulike børster og koster, og stigler henne så godt jeg kan- etter alle kunstens regler. I dag har vi vært en liten tur nede på banen og longert litt. Det er tydelig at ho liker å komme seg litt ut og få bevege seg, mye sprett i rompa og vår-energi som må ut! Men det gikk veldig kontollert for seg i dag og ho mor er fornøyd med resultatet. Ho er litt hard i nakken, og stiv på venstre side - men det skal vi jobbe med fremover.

I butikken yrer deg også av liv, som vanlig. Våre nye verdensborgere (hamsterbarn) er blitt et par uker gamle og har begynt å utforske verden utenfor reiret, og tulser nå ut til matskåla og rundt om kring. Undulater har vi endelig fått inn etter mye om og men. Det er usedvanlig vakre fugler synes jeg, og med så mye personlighet og kontakt. Håper de holder seg sunne og friske, og kommer til gode hjem hvor de blir verdsatt og tatt vare på, hver eneste en.

Nå tror dere vel at jeg har blitt enda mer rusk enn jeg var fra før, men dere får prøve å ta det hele med fatning. Fra og med i morgen er det godteristreik på denne frøkna. Kan ikke fortsette slik- det hadde aldri dyrene mine fått lov til! Det har blitt alt for mye sjokolade og snop, og det er ikke sunt når det blir en vane. Det er mer enn nok å ha dårlig samvittighet for her i verden, om jeg ikke skal måtte ha dårlig samvittighet for det også. Så fra i morgen og frem til 1.juni gjelder det. Gjett om jeg ni-spiser resten av påskeegget mitt nå da.... ;o) Tihihi..... Men! Bare så det er sagt - nutriletten min får ingen ta fra meg....

Go' kveld!